MÅL OG METODER FOR FLORAKARTLEGGING

REGISTRERINGER

Mål

Registrere så mange arter som mulig innenfor en tildelt km-rute innen en rimelig tid (4-7 timer). Alle registreringer bør ha 10 meters nøyaktighet.

Metode

Notér artsfunn med 10-meters nøyaktighet. Notér alle arter i første 10-metersrute du er i. Gå til neste 10-metersrute du finner en unotert art. Notér så alle arter her osv.

  • Skriv «naturtype» artene noteres fra (gjerne som overskrift sammen med koordinaten/lokalitetsnummer)
  • Vanlige arter noteres en gang pr. km-rute.
  • Arter som anses som uvanlige i Østfold (eller etter distriktet man befinner seg i) noteres for hver 10-meter rute, eller angis med et 10-metersrektangel (SV-hjørne og NØ-hjørne) dersom den finnes i flere 10-meters ruter inntil hverandre. For disse bør man også skrive litt om antall skudd, antall fertile skudd, antall tuer, dekningsgrad og/eller utbredelse osv. Skriv gjerne evt. trusler. Se fane fokusarter i xlsx-fila. Østfoldinger som er vant med indre har kanskje en formening her. Det nytter ikke å lage en komplett liste.
  • Besøk så mange «naturtyper» som mulig for å få med mangfoldet. Alle farger på utdelt ØK-kart bør besøkes.
  • Kommentar

    Husk at det må være et forhold mellom registreringer og innsamlinger. Jo flere udokumenterte registreringer du foretar, jo flere innsamlinger bør du gjøre. Kanskje bør 3-5 % av alle funn være innsamlinger.

    INNSAMLINGER

    Mål

    Samle arter som ikke er samlet i kommunen tidligere. Se mankolister for Østfoldkommunene.
    Samle interessante arter i Østfold-sammenheng.
    Samle kritiske arter (slektene Alchemilla, Rosa, Rubus, Spiraea, Cotoneaster m.m.).
    Samle minst 10 belegg i hver km-rute som kartlegges (men gjerne mer).

    Metode

    Arter som samles i en aktuell 10-metersrute skal ikke registreres i Artsobservasjoner fra samme 10-metersrute.

  • Samle helst fertilt materiale.
  • Samle hele planter, i hvert fall når det er rikelig av den og størrelsen tillater det (herbariearkene er 28 x 46 cm). «Fyll arket».
  • Ikke del planter unødvendig (enda viktigere på kritiske taxa som eks. marikåper). Må du likevel gjøre dette skriv på etiketten at materialet er fra en og samme plante.
  • Lange innsamlinger (gras) - brett de gjerne riktig i felt, lag knekk på gras ved +/- 40 cm. Brett i V-, N- og W-form (lettere å montere slike senere)
  • Samle plantene i poser under feltarbeidet slik at de ikke tørker for mye under feltarbeidet. Det gjør dessuten pressing av materialet enklere.
  • Tuedannende arter, ta deler av tua (bruk kniv). Når materialet endelig skal monteres (av en annen) så blir det mye mindre arbeid å montere en tue enn 10-20 strå. Dessuten så gir det også informasjon om vokseform.
  • Kommentarer

    Innsamlinger er den etterprøvbare dokumentasjonen og danner ryggraden i floraarbeidet. Vi vil ikke akseptere at Kripos ikke sikrer sine bevis eller at Riksarkivet etter å fotografert sine objekter destruerer dem. Slik må det også være i florakartleggingsarbeid oigså.

    PRESSING OG TØRKING AV PLANTER

    Mål

    Materialet presses og tørkes slik at det skal være lett å bestemme materialet, og at det skal være aktuelt for bruk til DNA-analyser.

    Materialet ser pent og friskt ut (grønt) etter endt pressing så har man gjort det riktig.

    Metode

  • Rens plantene for jord o.l.
  • Fjern blader og deler av planter dersom det er så mye av den at blader i stor grad blir liggende over hverandre.
  • Ha både bladoverside og –underside opp når du presser slik at flest mulig karakterer vises.
  • Fordel plantene pent utover arket.
  • Langt materiale – brett de gjerne i felt slik at det blir V, N og W-form (ikke lag fuglereir av materialet).
  • Tørk og press plantene i et omslag (f.eks. 4 sider avis brettet). Omslaget følger planta under hele presseperioden (evt. med innlagt etikett).
  • Legg omslaget med planter mellom aviser/annet bleiemedium (ikke inne i avisene). Dette gjør skift av tørkepapir mer effektivt.
  • Skift tørkepapir gjennom en toukersperiode. Oftest først i perioden. Gras og arter med tynne blad trenger 0-1 skift, mens tykke mer sukkulente planter trenger hyppige skift for at de skal beholde sine farger.
  • Plantene bør ligge i press minst 2 uker.
  • Har du tilgang på tørkerom klarer du deg med færre skift og kortere presseperiode.
  • ETIKETTERING

    Mål

    Pressede planter skal etiketteres slik at det skal være mulig å gjenfinne lokaliteten hvor den ble samlet, og inneholde opplysninger slik at den kan brukes i naturforvaltningen. Den skal skrives slik at etiketten kan leses.

    Metode

    Du får utdelt delvis ferdigutfylte etiketter (kommune og ØBFs florakartlegging i aktuell kommune og dato, kartdatum WGS84).

  • Fyll så ut Taxon, Lokalitet (og gjerne h.o.h. etter lokaliteten), Koordinat, Økologi, Dato og Samler(e). Dersom du/dere samler rødlistearter skriv gjerne på også antall blomstrende skudd, tuer, dekningsgrad og/eller utbredelse osv.
  • Vi har ofte tradisjon for å blande Lokalitet og Økologiinformasjon (på formen Lokalitet – Økologi – Lokalitet). Forsøk å skille dette tydelig heretter. Veikant er mer lokalitet enn økologi. Økologi er heller en beskrivelse lang nærings-, fuktighets- og pH-gradient.
  • Skriv pent. Dersom mange oppfatter at du har en vanskelig håndskrift, skriv helst med blokkbokstaver.
  • Kontakt Bjørn Petter Løfall for utfyllende informasjon